En kort redegjørelse for de tre økumeniske (felleskirkelige)/ oldkirkelige / universelle trosbekjennelsene. 

Den apostoliske trosbekjennelsen (Komponert etter apostlene hadde gått bort)
Kirken vokste eksplosivt de første par århundrene, til tross for tidvis kraftig forfølgelse. Faren for fragmentering og bevegelse bort fra Jesus lære var enorm, derfor samlet kirken seg, under Den hellige ånds veiledelse omkring den apostoliske bekjennelsen. Både som en respons til ulike lærer, men også som en orientering for de ulike menighetene.

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen, sitter ved Guds,
den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd,
en hellig, allmenn kirke, (en hellig, katolsk kirke)
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen.” 

Den nikenske trosbekjennelsen (Konsilet i Nikea år 325)
I Nikea, vest i Tyrkia, ble kirkens ledere sammenkalt til det første store konsilet. Kristentroen hadde beveget seg fra Romas fangehull til Keiserens hoff, og var nå Romerrikets offisielle religion. Samtidig som kirken vokste, ble det behov for å imøtegå nye påstander og komme med ytterligere presiseringer. Trosbekjennelsen var på mange måter et motsvar til Arius og hans lære om Jesus som skapt og dermed av en annen substans enn Gud Far (heteroousia). Derfor vektlegges Jesu samme natur (homoousia) i så stor grad. 

”Vi tror på én Gud,
den allmektige Fader, som har skapt himmel og jord,
alt synlig og usynlig.

Vi tror på én Herre, Jesus Kristus,
Guds enbårne Sønn,
født av Faderen fra evighet.
Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud,
født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen.
Ved ham er alt blitt skapt.
For oss mennesker og til vår frelse
steg han ned fra himmelen.
Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av jomfru Maria,
og er blitt menneske.
Han ble korsfestet for oss,
pint under Pontius Pilatus og gravlagt.
Han oppstod den tredje dag, etter Skriftene,
fór opp til himmelen, og sitter ved Faderens høyre hånd.
Han skal komme igjen med herlighet og dømme levende og døde,
og på hans rike skal det ikke være ende.

Vi tror på Den Hellige Ånd, Herre og livgiver,
som utgår fra Faderen og Sønnen,
som med Faderen og Sønnen tilbes og forherliges,
og som har talt ved profetene.
Vi tror på én, hellig, allmenn/katolsk og apostolisk Kirke.
Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse
og venter de dødes oppstandelse
og det evige liv.
Amen.”

Den athanasianske trosbekjennelsen
Feiden ble ytterligere tilspisset i kirken, og med Athanasius i spissen formulerte det store flertallet følgende bekjennelse for å tydeliggjør treenighetslæren (1-28) og kristologien (28-40). 

“1- Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro.
2- Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt.
3- Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten,
4- i det vi hverken blander sammen personene eller deler vesenet.
5- For én person er Faderens, en annen Sønnens, en annen Den Hellige Ånds.
6- Men Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er én, herligheten er like stor, majesteten like evig.
7- Slik som Faderen er, slik er Sønnen, slik er også Den Hellige Ånd.
8- Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt er Den Hellige Ånd.
9- Umålelig er Faderen, umålelig er Sønnen, umålelig er Den Hellige Ånd.
10- Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig er Den Hellige Ånd.
11- Og likevel er det ikke tre evige, men én evig,
12- likesom det ikke er tre uskapte, heller ikke tre umålelige, men én uskapt, og én umålelig.
13- På samme måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig, Den Hellige Ånd allmektig,
14- og likevel er det ikke tre allmektige, men én allmektig.
15- Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud,
16- og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.
17- Slik er Faderen Herre, Sønnen Herre, Den Hellige Ånd Herre,
18- og likevel er det ikke tre herrer, men én Herre.
19- For likesom den kristelige sannhet tvinger oss til å bekjenne hver person for seg som Gud og Herre, slik forbyr den felles kristne tro oss å si at det er tre guder eller herrer.
20- Faderen er ikke virket av noen, heller ikke skapt, heller ikke født.
21- Sønnen er av Faderen alene, ikke virket, heller ikke skapt, men født.
22- Den Hellige Ånd er av Faderen og Sønnen, ikke virket, heller ikke skapt, heller ikke født, men han går ut fra dem.
23- Altså er det én Fader, ikke tre fedre, én Sønn, ikke tre sønner, én Hellig Ånd, ikke tre helligånder.
24- Og i denne Treenighet er ikke noe tidligere eller senere, ikke noe større eller mindre,
25- men alle tre personer er seg imellom like evige og jevnbyrdige, så at på alle måter, slik som det allerede er sagt ovenfor, både Treenigheten må æres i enheten og enheten i Treenigheten.
26- Den som altså vil bli salig, må tenke slik om Treenigheten.
27- Men til evig salighet er det også nødvendig at han tror ærlig at vår Herre Jesus Kristus ble menneske.
28- Det er altså den rette tro, at vi tror og bekjenner at vår Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, er Gud og menneske:

29- Han er Gud av Faderens vesen, født før alle tider, og han er menneske av sin mors vesen, født i tiden,
30- fullkommen Gud, fullkomment menneske, bestående av fornuftig sjel og menneskelig kjød,
31- lik med Faderen etter sin guddom, ringere enn Faderen etter sin manndom.
32- Men enda han er Gud og menneske, er han likevel ikke to, men én Kristus,
33- én, ikke ved en forvandling av guddommen til kjød, men ved manndommens opptakelse i Gud,
34- i det hele én ikke ved en sammenblanding av vesen, men ved personens enhet.
35- For likesom den fornuftige sjel og kjødet er ett menneske, således er Gud og menneske én Kristus,
36- som led for vår frelse, for ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag,
37- fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faderens høyre hånd, skal komme derfra for å dømme levende og døde.
38- Og når han kommer, må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap for sine gjerninger.
39- Og de som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort ondt, til den evige ild.
40- Dette er den felles kristne tro. Den som ikke oppriktig og fast har denne tro, kan ikke bli salig.”


Formuleringene til trosbekjennelsene er hentet fra Den Norske Kirke (http://www.gammel.kirken.no/?event=doLink&nodeID=5401 29.04.2015)

Written by Karl-Johan